SKREVET: 08.mar.2012 / KLOKKEN: 18:48


                                                

Tror alle "venna" mine på facebook tror jeg lever livet her. At jeg lever "the american dream". Jeg gjør jo på en måte det å, men jeg er først og fremst her for å gjøre en god jobb. Jeg får liksom ikke reist rundt og se nye steder hele tida, fordi jeg har bare 10 feriedager i løpet av året. Jeg får heller ikke drukket meg dritings på stranden, fordi jeg er ikke gammel nok og bor i vindfulle Ohio. Jeg kom også for å bli bedre i engelsk og bli mer selvstendig! Og ikke minst få en erfaring for livet. Men den erfaringen er ikke lett å komme seg gjennom, og jeg håper så inderlig at vertsfamilien min holder ut med meg til September. Da jeg søkte som det her var det kun et problem jeg tenkte på: hjemlengsel. Men det er så mye mer. 

Hva gjør du hvis du er uenig i oppdragelsen? Hva hvis det er noe som virkelig plager deg? Hva gjør du når du ikke finner de rette ordene på engelsk? Åssen er det egentlig å bo "alene" med en fremmed familie, på andre siden av havet? Hva gjør du når du er så homesick at du bare har lyst å gi opp og dra hjem? Gjør du det? Nei!

Det hørtes kanskje ut som at jeg vil fraråde dere å bli au pair, men tvert imot. Jeg anbefaler det! Tenk hvis du takler det her helt fint? Da kommer du jo hjem med et minne for livet! Og masse erfaringer. Man vokser kjempemasse på et slikt år! Selv er jeg litt engstelig for at jeg fortsatt er den samme gamle jenta. Som alltid måtte be mamma om hjelp, som utsatte og utsatte ting, som prøvde å glemme viktige ting, som var for sjenert, som snakket dårlig "Petter solberg engelsk", og som var for lat til å gjøre husarbeid! 

Jeg er rett og slett stolt av meg selv! Tenk at lille, tafatte meg har klart det her helt på egenhånd. Ingen til å snakke for meg, eller holde meg i hånda når det ble tøft. Nå har jeg snart vært her i 6 mnd. 6 mnd er LENGE! Og jeg oppfordrer alle som er unge og frie, grip sjangsen! Bli en au pair du også. 

Selv om det har vært ubeskrivelig vanskelig til tider, så er det verdt det. Jeg angrer i hvertfall ikke :) 




 

Kategori: Blogg
Skrevet: 08.mar.2012, 18:48



Kommentarer

Mamma

09.mar.2012, kl.07:11


Kjempefint skrevet, Mathilde. Du har så rett til å være stolt når du takler alt dette på egen hånd. Jeg er også stolt av deg <3

14.mar.2012, kl.03:37


Mamma: Åhh, takk mamma <3

22.mar.2012, kl.21:05


Så sant som du sier! Kan være litt tøft til tider ja! Lykke til videre :-)

31.mar.2012, kl.07:27


lenesmile: Tusen takk, og det samme til deg :D


Legg igjen en kommentar


Navn:

Mail:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no



hits